Fra et offer for undertrykkelse til en forkjemper for alles rettigheter
På 1980-tallet ble Haetham Abdul-Razaqs barndom knust av farens plutselige forsvinning. Han ble antatt å være død. Den unge gutten levde gjennom den åtte år lange krigen mellom Irak og Iran. Han opplevde virkningen av den første Gulfkrigen
I 2005 fikk Abdul-Razaq muligheten til å flytte til USA. Han ble forbløffet over friheten og de demokratiske praksisene han var vitne til. Han flyttet til Texas, hvor han gikk på universitetet og tok en doktorgrad i kultur, lese- og skriveferdigheter og språk. Han var lidenskapelig opptatt av å arbeide med lokalsamfunnet, og ble collegeprofessor, frivillig i samfunnstjeneste og menneskerettighetsunderviser. Nå er han også president for United for Human Rights-avdelingen i San Antonio, Texas.
«Under mine erfaringer med forskjellige kulturer, systemer og grupper av mennesker, innså jeg at ett felles og grunnleggende prinsipp er avgjørende for folks velvære og velstand, samt beskyttelsen av deres verdighet, forskjeller og evner. Dette prinsippet er å tro på, omfavne og anvende menneskerettigheter for å forbedre verden», sa Abdul-Razaq.
For å gjøre dette til virkelighet, er Abdul-Razaqs nåværende strategi å spre bevissthet om menneskerettigheter til sin indre krets, sitt lokalsamfunn og samfunnet. Han gjør dette ved å opplyse folk om betydningen og viktigheten av de 30 artiklene i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter (UDHR) og behovet for å anvende dem, med det ultimate målet å forankre menneskerettigheter i vår daglige atferd i stedet for at de bare skal være et luksuriøst diskusjonstema.
Materialene han bruker? United for Human Rights undervisningsmaterialer som han innlemmer i pensumene til sine collegeklasser for å lære studentene om UDHR. Han bruker disse for å trekke en forbindelse mellom sosial struktur, sosial interaksjon og menneskerettigheter. Gjennom diskusjon slutter de 30 rettighetene å være enkle ord på et papir, men blir i stedet fargerike og levende i studentenes sinn.
«Av de 30 grunnleggende menneskerettighetene er den som skiller seg mest ut for meg retten til liv», sa en av studentene hans. «Under denne mest grunnleggende menneskerettigheten har vi retten til liv, frihet og personlig trygghet. Jeg mener at denne retten er enda viktigere nå enn den noen gang har vært, spesielt når vi ser på landet vårt og dets framtid.»
En annen sa: «Jeg tror retten til kultur og kunst taler mest til meg. Som musiker har denne retten hjulpet meg personlig når jeg har laget og utgitt musikk. Jeg har aldri måttet bekymre meg for at arbeidet mitt og det jeg har skapt, skulle bli tatt fra meg. Det er beskyttet uansett, og jeg tror dette er en fantastisk ting i samfunnet vårt.»
En av utfordringene Abdul-Razaq står overfor, er hvordan menneskerettigheter tas for gitt. Noen mennesker er ikke klar over brudd på menneskerettighetene, fordi de tror at menneskerettighetene anerkjennes og praktiseres i samfunnet vårt på daglig basis. For å overvinne denne utfordringen identifiserer han brudd på menneskerettighetene, enten de er subtile eller betydelige, for å forklare viktigheten av å beskytte andres rettigheter.
Abdul-Razaq sier: «United for Human Rights-materialene er et utmerket hjelpemiddel som fremmet oppdraget mitt. Kvaliteten på materialene ble overraskende ledsaget av enkelhet. Vi hadde ingen problemer med å presentere materialene for eksperter, universitetsstudenter, ungdom eller til og med en person med mindre informasjon om menneskerettigheter. Instruktørhåndboken var nyttig for å opplære folk til å holde et foredrag, et arrangement eller en diskusjon om menneskerettigheter.
I all beskjedenhet oppnådde vi så mange flotte ting. Men hvis jeg må velge én ting, må det være etableringen av en United for Human Rights-avdeling i San Antonio-området – Alamo-avdelingen for menneskerettigheter!»
Gjennom sitt arbeid i samfunnet og i ideelle organisasjoner samarbeider Abdul-Razaq med individer, lærere, tjenestemenn, aktivister, grupper og organisasjoner for å øke bevisstheten om menneskerettigheter, og oppmuntrer andre til å se sammenhengen mellom UDHR og andre viktige retningslinjer og praksiser.
