ARTIKKEL 4 – INGEN SLAVER

«Ingen må holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.»

I det nordlige Uganda har LRA-guerillaer (Lord's Resistance Army – Herrens Motstandsbevegelse) kidnappet 20 000 barn i løpet av de siste 20 årene og har tvunget dem i tjeneste som soldater eller sexslaver for hæren.

I Guinea-Bissau er barn helt ned til FEM-års-alderen blitt smuglet ut av landet for å arbeide på bomullsmarker i det sørlige Senegal eller som tiggere i hovedstaden. I Ghana blir barn fra 5 til 14 lokket med falske løfter om utdannelse og fremtid til farlig, ulønnet arbeid i fiskeindustrien.

I Asia er Japan hoveddestinasjonen for innsmuglede kvinner, især kvinner som kommer fra Filippinene og Thailand. UNICEF estimerer at det er 60 000 barneprostituerte på Filippinene.

USA’s utenriksministeri estimerer at det smugles 600 000 til 820 000 menn, kvinner og barn over internasjonale grenser hvert år, av hvilke halvparten er mindreårige og inkluderer et rekordhøyt antall kvinner og jenter, som flykter fra Irak. I nesten alle land, inklusive Canada, USA og England, er deportasjon eller sjikane den alminnelige reaksjon fra myndighetene, uten noen hjelp til ofrene.

I Den dominikanske republikk førte en smugler handlinger til kvelningsdøden for 25 gjestearbeidere fra Haiti. I 2007 fikk to sivile og to militære offiserer milde fengselsstraffer for sin deltagelse i disse handlingene.

I Somalia døde det i 2007 over 1400 flyktninger fra Somalia og Etiopia på havet under menneskesmugling.

ARTIKKEL 5 – INGEN TORTUR

«Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

I 2008 fortsatte amerikanske myndigheter med å tilbakeholde 270 fanger i Guantánamo Bay, Cuba, uten anklager eller rettssak og utsatte dem for «water-boarding», tortur som simulerer drukning. Tidligere president George W. Bush gav bemyndigelse til at CIA kunne fortsette sine hemmelige tilbakeholdelser og forhør på tross av at det overtrådte internasjonale lover.

I Darfur er vold, grusomheter og bortførelser i ferd med å ta overhånd, og de er nesten helt avskåret fra hjelp utenfra. Især kvinner er ofre for hemningsløse overfall, med over 200 voldtekter i nærheten av en leir for hjemløse personer i løpet av 5 uker, uten at myndighetene gjorde seg noen anstrengelser for å straffe gjerningsmennene.

I den Demokratiske Republikk Congo anvender regjeringens sikkerhetstjenester og bevæpnede grupper regelmessig tortur og unødvendig vold, inklusive vedvarende pryl, knivstikking og voldtekter av mennesker i sin varetekt. De internerte holdes i isolasjon, somme tider på hemmelige forvaringssteder. I 2007 anholdt og torturerte den republikanske garde (presidentens garde) og elitestyrker i Kinshasa tilfeldig personer som var blitt stemplet som kritikere av regjeringen.