Som ordstyrer for FNs menneskerettighetskommisjon var Eleanor Roosevelt drivkraften bak utformingen av det frihetsdokumentet fra 1948 som alltid vil være hennes arv: Verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Hun giftet seg med den lovende politikeren Franklin Delano Roosevelt i 1905 og ble fullstendig engasjert i å tjene offentligheten. Da de ankom til Det hvite hus i 1933 som president og førstedame, var hun allerede dypt involvert i menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Hun fortsatte sitt arbeid for befolkningens ve og vel idet hun gjorde seg til talsmann for like rettigheter for kvinner, afroamerikanere og depresjons-periodens arbeidere, og hun tilførte sakene sine både oppmerksomhet og inspirasjon. Hun støttet modig Marian Anderson da den sorte sangerinnen i 1939 ble nektet å opptre i Washingtons Constitution Hall på grunn av sin hudfarge. Eleanor Roosevelt sørget for at Marian Anderson i stedet for opptrådte på trappene til Lincoln Memorial og skapte dermed et varig og inspirerende bilde av personlig mot og menneskerettigheter.

I 1946 ble Roosevelt utnevnt som delegat til De Forente Nasjoner av president Harry Truman, som hadde overtatt Det hvite hus etter Franklin Roosevelts død i 1945. Som leder av Menneskerettighetskommisjonen var hun drivkraften bak formuleringen av Verdenserklæringen om menneskerettigheter som hun forela for FNs generalforsamling med disse ordene:

«Vi står i dag på terskelen til en stor begivenhet både i De forente nasjoners og i menneskehetens liv. Denne erklæringen kan meget vel bli det internasjonale Magna Charta for alle mennesker overalt.»

President Truman kalte henne for «verdens førstedame» pga. hennes livslange humanitære innsats, og hun arbeidet til det siste med å oppnå aksept av og iverksettelse av de rettighetene som er fremsatt i erklæringen. Den arven som hennes ord og arbeid utgjør, kan ses i dusinvis av nasjoners forfatninger og i en samling internasjonale lover som nå beskytter rettighetene til menn og kvinner over hele verden.

«Gjør hva du føler i ditt hjerte at er det riktige – for du vil under alle omstendigheter bli kritisert. Du vil bli forbannet hvis du gjør det, og forbannet hvis du ikke gjør det.» – Eleanor Roosevelt